Liss Hegna Dybvik Buskerud Begravelsesby

Liss Hegna Dybvik

BUSKERUD BEGRAVELSESBYRÅ HURUM OG RØYKEN

Denne historien begynner på starten av 90-tallet og handler om hvordan Liss Hegna Dybvik endte opp som gravferdskonsulent hos Buskerud Begravelsesbyrå i Hurum og Røyken. Hennes mor, Sissel Hegna Nilsen, jobber som kirketjener i Hurum. I denne jobben blir hun godt kjent med de lokale begravelsesbyråene, og hun får en helt spesiell kontakt med Anne Gretha Rolid i Buskerud Begravelsesbyrå. De utvikler et nært og fint vennskap også utenfor jobb. De er ofte på besøk hos hverandre og drar på flere turer sammen.

Buskerud Begravelsesbyrå ser etter hvert behovet for å ha en egen kontaktperson på Hurum, og da er det veldig naturlig for de å henvende seg til Sissel som de allerede kjenner svært godt. Hun synes det er hyggelig å bli spurt, og takker gladelig ja til tilbudet. Hun blir tatt godt imot i byrået og av lokalsamfunnet. Veldig mange vet hvem hun er, og har møtt henne i stillingen som kirketjener. Det er flere som ønsker hjelp av Sissel når de opplever å miste noen de er glade i, og i mange tilfeller kjenner hun både den avdøde og de pårørende fra før. Ekstra tøft er det når det er nære venner som dør, og da finner hun støtte og oppløftende ord hos datteren sin Liss Hegna Dybvik. Sissel sier ofte til datteren sin at hun også hadde passet godt som gravferdskonsulent. Liss har jo jobbet med mennesker hele livet, og hun finner glede i å kunne være til hjelp og støtte for andre.

I 2017 blir Sissel alvorlig syk. Hun har fått kreft i spiserøret for andre gang. Sissel er en tøff dame, en fighter, og holder sykdommen i sjakk. Jobben som gravferdskonsulent fyller dagene med mening, og hun har et håp om å bli frisk. Hun elsker jobben sin, og følelsen av å kunne være gjøre noe viktig for andre gir henne livsglede. Dessverre får sykdommen til slutt overtaket, og livet går mot slutten. Det siste dødsfallet som blir meldt direkte til Sissel blir ringt inn bare få timer før hun selv tar sitt siste åndedrag. Begravelsen til Sissel er det Anne Gretha og kollegaene i Buskerud Begravelsesbyrå som står for, og seremonien i Filtvet kirke er vakker. «Det var helt i mammas ånd», forteller datteren.

En liten tid etter begravelsen får Liss en telefon fra Svein-Thomas Kollen, eieren av Buskerud Begravelsesbyrå. Han lurer på om Liss kunne tenke seg å overta stillingen etter moren sin. Det blir en følelsesladet telefonsamtale, og Liss blir både rørt og beæret. Hun kjenner jo godt til jobben gjennom sin mor, men trenger tid til å tenke seg om. Liss prater med mann, far og søsken, og alle sier det samme: «Dette er jobben for deg!».

Hennes første oppdrag i ny stilling er på Tofte med kollegaen Haakon. Mens hun venter på å få sin egen uniform har hun i mellomtiden lånt moren sin gamle uniform. Det blir en emosjonell første dag på jobb, men hun føler sterkt på stoltheten av å følge i morens fotspor. I tiden som følger blir det mye tårer, men også latter. Liss kjenner på en spesiell nærhet til moren sin når hun er på jobb. «Jeg føler at mamma er med meg når jeg er på jobb og trenger litt ekstra styrke og trøst.» forteller hun.

«Mamma var et raust og varmt menneske som behandlet alle med omtanke og respekt. Jeg håper jeg har tatt med meg arven etter mamma inn i jobben. Det føles i alle fall sånn for meg. Jeg tenker at noen ganger titter hun ned på meg og er litt stolt av meg – for at jeg har tatt over hennes jobb og bringer den videre i hennes ånd.»

Når har Liss jobbet som gravferdskonsulent i to år og føler selv at hun har kommet på rett plass. "Jeg har delt mange fine samtaler med de familiene som kommer til meg. Vi har ledd og vi har grått, og det er fint. Det som jeg trodde skulle være det vanskeligste med jobben er det beste. Det er kjempefint å ha de samtalene og bli kjent med den avdøde og de pårørende. Hvert menneske har sin historie. Det er jo klart at noen kommer tettere på deg, spesielt når det er barndomsvennene dine som mister foreldrene sine. Det er tøft, men på samme tid er det godt å kunne hjelpe".

 

Hun føler et eierskap til jobben, og er stolt av å kunne være til hjelp og støtte for lokalsamfunnet sitt. "Det er en ære å få ta del i den siste reisen til noen, og å få lov til å være med å planlegge og formidle det de pårørende ønsker."